E6 Narviktunnelen

Hver eneste dag passerer over 13 000 kjøretøy, deriblant over 1 000 tunge kjøretøy, gjennom sentrum av Narvik. For syv år siden gikk det 500 tungbiler på E6 gjennom byen. Statens Vegvesen estimerte i 2008 at antallet tungbiler ville vokse til 1000 per døgn innen 2036, og advarte derfor om en trafikkollaps innen 2036 hvis ikke noe ble gjort med veinettet.

Statens vegvesen sitt estimat er allerede passert, og kalenderen viser bare 2023. Det haster å få på plass en løsning, og det haster å flytte veien ut av sentrum. Narvik er porten inn, og porten ut, av Nord-Norge. Alle varer som skal inn til Nord-Norge, eller ut fra landsdelen, må på en eller annen måte passere gjennom Narvik. Dette problemet er derfor ikke et lokalt anliggende – det er et nasjonalt problem.

Uten handling risikerer vi at Narvik blir en propp for veksten og aktiviteten som kommer i landsdelen fremover. Flaskehalsene må fjernes.
‍
Ved å bygge E6 Narviktunnelen får vi tungtrafikken ut av sentrum, vi får frigjort byens potensial, og vi fjerner proppen for videre vekst og utvikling i landsdelen.

Prosjektet ligger inne i gjeldende NTP. Vi ber om en forpliktende satsing på E6 Narviktunnelen også i den kommende NTP, med 665 millioner kroner.

Tunellen koster 950 millioner å bygge, og Narvik kommune har allerede vedtatt at prosjektet kan bompengefinansieres med 285 millioner kroner.

Ofotbanen

Narvik-korridoren er en livsnerve for norsk industri, arbeidsplasser og Norges sikkerhet og beredskap. Men med nær tredoblet vareeksport fra Nord-Norge de siste ti årene, vekst i reiseliv, sjømat og mineralindustri, og helt nye geopolitiske trusler, står vi overfor en kritisk utfordring.  

Infrastrukturutfordringene i og rundt Narvik er faktisk Norges største flaskehals. Det er et alvorlig problem for sjømatnæringen, den voksende mineralindustrien i Norge, og ikke minst for Forsvaret, beredskap og samfunnssikkerhet. Med Sverige og Finland som nye NATO-allierte i øst, har Narviks betydning for vår felles frihet og trygghet aldri vært større. Det er nå kritisk å fjerne flaskehalsene i og rundt Narvik.

Konsekvensene av å ikke handle, kan være katastrofale. Norske arbeidsplasser og inntekter står i fare. Og det som er enda mer alvorlig -– vår nasjonale sikkerhet og beredskap kan bli truet.

Ved å investere i nye krysningsspor på Søsterbekk og Horisontalen mellom Katterat og Bjørnfjell, kan vi øke kapasiteten på Ofotbanen til 16 ekstra tog hver dag.

Vi ber derfor om disse konkrete satsingene i kommende NTP:

500 millioner kroner for Søsterbekk krysningsspor i 2027 og 850 millioner kroner for Horisontalen i 2033.

Narvik havn

I en ny sikkerhetspolitisk situasjon så skal våre allierte ikke bare komme Norge, men også Finland og Sverige, til unnsetning. Et slikt alliert mottak som blir større enn det vi kunne forvente tidligere krever tilstrekkelig arealer og kapasiteter i havne- og terminalområdet.

I Narvik Havn er det konkrete behov i første omgang for oppgraderinger estimert til litt i overkant av en milliard kroner for å muliggjøre dette:

Nødvendig forsterkning av Fagerneskaia. Dette er hovedkaia for alliert mottak og den bør oppgraderes til å tilfredsstille dagens krav til håndtering av tungt utstyr. Dette koster om lag 200 millioner kroner.

Utfylling i sjø ved dagens RoRo-kai for økt evne (oppstillingsplass) for mottak til Sverige og Finland. Dette innebærer at en kan ivareta lossing og klargjøring av CH-53 Sea Stallion, som er en av kjernekapasitetene til det amerikanske marinekorpset. Dette koster om lag 330 millioner kroner.

Utfylling i sjø videre fra dagens RoRo-kai for å etablere påkjøringsramper for militære togtransporter. Dette koster om lag 280 millioner kroner.

Utvide terminalområdet på Skarveneset (ved siden av Fagerneskaia) for å gi økt oppstillingsplass. Dette koster om lag 200 millioner kroner.